This is Raleigh's bio, the place where I post updates on him as well >w<
RP'ing is more than welcome! : D
He is:
A nasty piece of work.
Thin.
Albino.
Whispy.
So white he almost glows in the dark.
Hearing voices once in a while.
A womanizer.
A ladykiller. (literally)
Allegedly Redd's brother.
Immensely Jealouse.
Always wearing a calm smile.
In his (human years) early twenties atm. (26-06-2011)
Picto:
"x" marks the three dots?...
Species:
Think of an extremely fluffy white-tailed deer, kinda like these.
Personality
~A small interview~
My, My, what have we here?
A visitor?
Welcome, my friend, to my little spot here in our grand forest.
My name? Why, you are a rash little one, aren't you?~
My name is Raleigh, pleasure to meet you, my dear~
I know, I know, you have probably heard of me... Word travels fast in the forest, after all~
...What?...
I'd like to point out she was dead when I got there and that wasn't what I was referring to anyway.
Geez, some people... *muttermutter*
Hm, apology accepted. Just don't let it happen again. I will not have such slander spewed at me for no apparent reason whatsoever.
Now...
Let's not dwell on uncomfortable subjects, shall we? Let's talk about me instead!
My leg? Yes, these veins may look a little... extraordinary, but I assure you, there is nothing strange about them, they are merely a small... injury... from my fawnhood.
You want to know what happened?
Oh, I just fell down a bunch of stairs~
Isn't my coat magnificent, though? I make a point out of keeping it that way too. White stains much too easily...
Hm?... What red spots?...
Oh, those! Just a birth-mark, nothing special, I assure you~
So...
Now that formalities have been passed... Would you care for a pinecone? I know this wonderful little spot right by the pond... Or would the ruins suit you better? Ruins sounds like a good idea... Yes, the ruins, much better than the pond... we should definitely go to the ruins...
Hm? What's that?
You have other plans?
Well, another day, then, my dear~
I'll be keeping an eye out for you...
---------extended explanation of a confusing mind-------------
Raleigh shares his past with Redd, meaning they've been through the exact same thing. Only difference is: Raleigh remembers it. This has left him a little... odd.
He loves does and will run after any doe he sees and stick to her until he exits the forest again. As soon as he sees one, he'll run up to her, nuzzle her immediately and give her flowers if possible. He'll treat her like royalty... But chase away any other deer she tries to socialize with. He's
that jealous. He won't share "his" does with anyone, and if they ever turn from him... He'll come after them. And get them. He'll even try to kill them.
But don't think you'll be safe, if you just stay with him either, because eventually he'll harm you anyway, lashing out sometimes at random and completely unpredictably.
He is manipulative and charming, being able to feign complete honesty and sincerity. But just below the surface hides the wolf in sheep's clothing, just waiting to strike...
HiS MaSteR DEmAnDs sAcrIfIcEs.
He enjoys being in trees and sleeping in them. No-one quite knows how he gets up there, though...
He'll randomly threaten stags if they're too close to "his" does, and even pick a fight for no reason sometimes.
If he sees you running right by him, prepare to be chased!
As his brother got an enchanted hummingbird which granted him power, he got jealous and asked his master for something similar.
What he got was a
very special finch with the power to hypnotise people... At the cost of some... nourishment from Raleigh himself. The stag is now always seen with a wound at the side of his neck which rarely gets the chance to heal. The finch's power is directly proportionate to how much blood Raleigh lets it drink.
------when in fight------
Despite being very thin and wispy, he's insanely strong. This strength mostly lies in him being incredibly fast, plus he uses his small, sharp antlers to poke out the eyes of his opponents. Y'see, that's why they're so small. He's not looking to antler-clash, he's looking to hurt.
Also, a mysterious magic pulses through his body, granting him an energy-boost when needed in exchange for.... something else. Mostly a bit of mentality, so he rarely uses this magic of his.
His blows are swift and unpredictable and he easily wins any fight against a weaker opponent. He fights incredibly dirty, never shying from all the tricks in the book, and a few un-written ones as well.
He
will flee if damaged enough, but it takes a lot to get close to this air-run-spammer.
When defeated, he runs and hides for a few days, being as paranoid as he is. He'll avoid the victor in the future, maybe even cower in front of them, which is normally something he'd rather die than do.
RP guide
Scenarios which I am comfortable RP'ing Raleigh into:
Violence
Fights
Injuries
Blackouts
Flirting
NSFW-content including rape (exclusively off-site; contact me privately)
Torture
Murder
Off-limit topics:
Death
---------Friends and other acquaintances-----------
Kheiron - Friend. Possibly best friend. Only stag Raleigh would rather not see hurt.
Illrose - Love-interest. Pretty much one-sided, but isn't it always with this guy? He's very protective of her, since she was his "first". (It's not what you think, he met her when he was still a fawn!)
Redd - his "brother", relation questionable. He seems very protective of him and nice against him, but Redd is obviously terrified by him. Plus there are those little, random things he sometimes says that freak Redd out...
Mystery - Another love-interest of his, but she's rejectant of him due to her having a mate already. That ain't gonna deter him, though.
Tazanna - His current romantic interest. He seems honest around her, almost normal...
-------------------themesong(s)-----------------
Chick Habit.
I Can't Decide. This also happens to be what I imagine his voice to be like.
--------------images!------------------
how come he's always prettier than his brother?...
----------Images NOT by me!----------
Doe, that lovely, little person, made this and it's awesome! >w< Go check out her other stuff, I COMMAND THEE!
Made by the lovely
OceanWaves because I ninja'd everybody else and commented first XD
Made by the wonderful
theswan. Seriously, this dewd has some
skeels!
A little
something by
Midnightrose, which was unfortunately too big to put it in as a picture TwT;;
Clicking is encouraged, you'll laugh!
By
Midnightrose!
A lovely, wonderful and absolutely beautiful birthday-present from Spyrre!
Birthday present from Vendetta and Technicallycolor! >w< Ain't it just purrdy? TwT
By Midnightrose to celebrate the adulthood of her doe > w <
Fgsfds, thank you so much, Ven! TwT
Doe: Don't listen to her,
xD
Chicken: "Pff, pass deg så du ikke blir stiv i nakken nå, du." Kheiron ga ham et lurt, men vennskapelig smil. Kheiron visste at Raleigh ikke var så dum som han kunne virke, så han burde forstå at det var et hint fra Kheiron om at skuespillet hans ikke bet på ham.
Kanskje det var derfor Kheiron så tvers gjennom Raleigh. Fordi han selv også var flink til å sette på en maske når han ville skjule noe fra andre.
Allikevel var det noe som virket annerledes med Raleigh. Ikke bare fysisk.
Han virket lettere stresset.
"Hva slags dårlige minner?" spurte Kheiron til slutt, mer alvorlig i tonen denne gang.
Men med et lille, kort grin
"De er ikke vigtige..." Sagde han med en stemme så almindelig, at det umuligt kunne være et skuespil.
Men hans øjne var kolde. Meget koldere end de nogensinde havde været.
Raleigh havde åbenlyst forandret sig drastisk...
Med dette følte Kheiron en
"Hva så du ute i vannet?"
Men Raleigh gav bare endnu et
"Virkelig, Kheiron, jeg så ikke noget..." En lille, let latter efterfulgte denne udtalelse.
"-Og du ved jo, at mine sanser har det med at spille mig et puds."
Sandt nok, det ville ikke være den første gang Kheiron havde oplevet at Raleigh opførte sig underligt. Den hvide buk hørte jo allerede stemmer, så hvorfor ikke nogel få hallucinationer, nu de var igang?...
Kheiron kikket skeptisk ut i
Kheiron var ikke dum. Hvis Raleigh virkelig hadde begynt å se syner, ville han aldri ha innrømmet det selv eller trodd at det han så faktisk ikke var der.
Kheiron bestemte seg for å ikke spørre ham mer om det. Raleigh ville ikke si hva det var, men Kheiron visste at han kom til å finne ut av det etter hvert. I mellomtiden kunne han leke dum.
"Har det blitt verre..?" Stemmen hans hørtes mer bekymret ut enn planlagt, men Kheiron måtte smile for seg selv når han hørte ekkoet av stemmen hans i hodet sitt. Bra! Troverdig, troverdig... Raleigh hadde tydeligvis så mye å tenke på allerede at han sikkert ikke ville legge merke til at noe ikke var helt som det skulle.
Men nem at narre har Raleigh
"Kheiron, har du det helt godt?..." Spurgte han med et lille smil på læben. Det klædte ikke Kheiron at være så bekymret og moderlig lige pludselig, og Raleigh havde ikke i sinde at lade den eneste person han virkelig stolede på lyve for ham eller forsøge at narre ham. Desuden var hans hjerne hans eget problem, han havde ikke brug for, at der var flere hjorte dérinde.
Svaret han fikk var helt
Skulle han forsøke å virke rolig å dekke opp enda en gang?
Nei.
Raleigh hadde allerede merket at Kheiron var stresset.
"Du vet jeg bare er nysgjerrig."
Han snøftet, kikket en annen vei.
Og Raleigh drog næsten et
Måske kunne han fortælle Kheiron hvad der var sket, hvad han havde mistet... hvad han havde gjort...
Hæ, nej. Aldrig.
Den hvide hjort smilede dernæst roligt igen og trådte en smule nærmere.
"Hvis du virkelig vil vide det, faldt jeg en del over dén..." Han virrede med hovedet i retning af træstammen, "-stamme da jeg var kid..." han gav den der lille, lette latter igen. "Jeg har sådan på fornemmelsen at den vil snige sig op på mig, hver gang jeg er i nærheden af den." grinede han roligt, mens han i sit stille sind takkede sin Herrer for at han var blevet så god til at lyve. Hans facade var pletfri, der var ikke den hjort i verdenen der kunne gennemskue hans løgne.
to who is sorry i was with a
Midnightrose's project
That's quite okay, it's still
((Sorry... I was updating
Turkey didn't feel at all abandoned, actually, he was rather delighted at the prospect of a new playmate. "Hi! I'm Turkey! How are you?" Those simply, countlessly rehearsed words bubbled through his lips, and he soon found himself trotting up to her, a happy sort of goofy grin on his face.
Turkey loved does, not in the way that 'Mr. Ral' did, no, of course not. Does were mother-figures to Turkey. They all were. He was affectionate, but it was plainly obvious that Turkey would never fall in love.
He wasn't smart enough for it.
Et lite sekund trodde Kheiron
Han hørte rolig på historien til Raleigh. Han var innstilt på at han kom til å lyve for ham igjen, for Kheiron trodde ikke at Raleigh kom til å spytte ut hele historien sånn helt uten videre.
Hisorien hans hørtes så usannsynlig ut. Det var så lite troverdighet i ordene hans at det var til å le av. Allikevel fortalte Raleigh alt med en slik rolig, men innlevende stemme at det var umulig å tro at han kunne lyve om det.
Nei, Kheiron visste at Raleigh var en merkelig fyr. Ting stemte ikke alltid med ham, så kanskje det virkelig ikke var mer i det enn det han fortalte. Kanskje det var så enkelt.
Allikevel, for å utelukke alle muligheter...
"Du vet jeg ikke dømmer noen. Hvis det er noe du vil si så vet du at du kan fortelle meg det."
Kheiron forventet ikke noe svar og begynte å gå innover skogen. Han snudde hodet mot Raleigh for å invitere ham til å følge etter.
@Gingernut: But as much as
"Ah, Turkey! Come closer, the more the merrier!~" He said with a gentle smile which didn't even have the hint of a smirk.
@Mini: Og Raleigh tog med det samme imod den invitation og begyndte at slentre yndefuldt efter sin ven med det samme, gamle, selvsikre blik han altid viste omverdenen.
"Kheiron, hvorfor i alverdenen skulle jeg lyve for dig?..." Spurgte han med et lille smil da han indhentede sin brun-orange ven.
"Men nok om det formørkende emne... Hvordan har du haft det på det seneste?... Jeg har ikke set dig i flere måneder!" Sagde han, så hurtig og snu som nogensinde før. Noget sagde Kheiron, at han havde været nødt til at snakke sig ud af en del situationer siden de sidst mødtes. Det kunne ligne ham.
Kheiron ble glad da Raleigh
"Ikke så mye... Det er en ny hjort i skogen som tror han kan yppe med hvem han vil og stjeler alle damene her. Gustiro mener jeg han heter... Han bør du møte. En potensiell rival for deg, vil jeg tro." Kheiron snudde seg mot Raleigh for å se reaksjonen hans før han fortsatte; "Han virket ikke blid når jeg testet hvor langt jeg kunne gå med ham."
Kheiron lo for seg selv ved tanken på det lille møtet mellom ham og Gustiro. Ahh, så morsomt det var med litt spenning i blant...
Et mørkt smil sneg sig
"En rival, siger du?... Hmm, det må jeg hellere se lidt nærmere på en af dagene..." Sagde han med et hidtil uset mørke i sin stemme, et der ikke så ud til at tilhøre ham, som om det var et andet væsen der talte gennem hans læber og brugte hans krop i nogle få sekunder... Men længere varede det heller ikke, før han var sig selv igen.
"-Men han lyder som lidt af en død-bider, må jeg sige!" lo han fredfyldt mens et egern flygtede væk fra dem som var dets hale i flammer.
Kheiron's øyne ble smalere da
"Du skal være klar over at han er litt av en tøffing. Jeg tror ikke han er den som gir seg med det første." Kheiron løftet nakken litt høyere.
"Samtidig har jeg følelsen av at han har en liten skjult moral i måten å oppføre seg på også."
Kheiron begynte å løfte beina høyere og bevege seg mer livlig enn han hadde gjort. Det var tydelig at energien fremdeles strømmet i ham.
Men Raleigh gav bare endnu et
"Kheiron, du af alle hjorte burde da vide at det ikke er sjovt, hvis det ikke er en udfordring~" Sagde han drævende, mens hans sorte blodårer pulserede vagt under den tynde pels på hans skulder.
Kheiron smilte tilbake. "Jeg
Han vurderte å si mer, men holdt det tilbake. Det var ikke nødvendig, Raleigh burde forstå.
"Så du lengter etter en utfordring?"
Kheiron strakk på beina. Etter all denne løpinga burde musklene hans begynne å bli vandt til jobbe så mye, men tydeligvis ikke.
Det lille, mørke smil vendte
"Du skulle bare vide..."
"Med det tar jeg det som at
Kheiron smilte, like hyggelig og munter som alltid. Han ignorerte tonen i stemmen til Raleigh. Selvsagt var det urovekkende at Raleigh plutselig oppførte seg så merkelig og fjernt, men Kheiron prøvde å få ham vekk fra det.
"Det kan man ikke ligefrem
"Jeg har fået rigelig spænding med diverse kvindfolk og bukke... Hvad med dig?" Sagde han roligt, mens han rettede sit hovne blik tilbage til Kheiron.
Hahah, my browser is
Doe: Is it translating the RP
Chickenwhite: Kheiron likte ikke måten Raleigh tydeligvis så ned på ham på. Ikke at det var spesifikt rettet mot Kheiron -- Raleigh var slik med de fleste. Derfor ignorerte Kheiron det. Dessuten var han vandt til det; han tillot det. Det var vel en del av fasaden hans.
"Kvinnfolk? Du vet jeg ikke interesserer meg for dèt." Kheiron gjorde en liten grimase.
"Jeg har meg! Hva mer kunne jeg trenge?"
Så smilte han igjen. Utenpå så det bekymringsløst og genuint ut, men de som kjente han godt nok ville lagt merke til de små rynkene i pannen hans som viste tegn til stress.
Kheiron var klar over det selv, men satset på at Raleigh ikke merket noe. Det var ikke det spesifikke spørsmålet som fikk Kheiron til å stresse, det var hele situasjonen. Hele samtalen. Raleigh hadde forandret seg.
Well yes, my browser does it
It's handy!
-stalk-
lol, enjoy the RP then, I
@Doe: Oh, Doe, you stalker XD
@Mini: Og heldigvis for Kheiron, var Raleigh for optaget i sig selv lige i øjeblikket til at lægge mærke til den lille forandring. Han trak på skuldrene og fremførte en klar, trillende latter.
"Nå, hva', så er der mere til os andre!~" Jokede han letsindet og gav Kheiron et lille puf. Der var virkelig ikke andre en Kheiron der kunne få kiddet frem i Raleigh. Han blev altid mere legesyg og enkel i den orange buks nærvær, hvilket var noget han aldrig ville indrømme, men han var rent faktisk... Glad når han var sammen med Kheiron.
-Hmm... Du er nok den eneste der aldrig vil forlade mig... Tænkte han med et lille, prisværdigt smil til Kheiron.
Og med dèt slappet Kheiron
Allikevel visste Kheiron at noe hadde forandret Raleigh. Noe hadde skjedd siden sist.
Kheiron vurderte å spørre ham, men oppførselen Raleigh hadde vist nå nettopp holdt ham fra det. Den gamle Raleigh var fremdeles ikke gått tapt. Og hvis den skulle til å forsvinne enda mer, ville ikke Kheiron gi slipp på ham før han fant ut hva som hadde skjedd.
Innerst inne følte Kheiron en trang til å passe på Raleigh. Han følte at Raleigh hadde en liten skjult svakhet, en liten brekk på selvtilliten en eller annen plass. Ett eller annet som gjorde ham mer sårbar enn han noengang kom til å innrømme.
Han smilte igjen. Han ville gjerne stole på Raleigh, men fant ut at det var vanskelig når det var tendenser til noe urovekkende med ham.
Kheiron ristet på hodet. For mye tenking, for mye tenking... Han ble mer sliten av dèt enn å løpe rundt i skogen.
Han løftet hodet og kikket opp mot trærne. Det eneste han kunne høre var lyden av ulike fugler og insekter, en svak vind som blafret i trærne og noen hjorter i det fjerne. Det var ikke ofte Kheiron tok seg tid til å nyte stillheten her, men nå trengte han å koble ut.
"Jeg..."
Han hostet. Et lite falskt, svakt host. Snudde seg bort fra Raleigh. Stemmen hans hadde vært svak og liten i utgangspunktet, men Raleigh hadde hørt det. Ignorer det, tenkte Kheiron og lukket øynene hardt sammen.
/long text is long
(If SnowSauria feel like it, maybe she could join this RP? Then it'll be a norwegian-norwegian-danish RP 8D no but seriously, both Raleigh and Kheiron have met Illrose, so it could be interesting. If you're both up for it, that is.)
Men denne gang var Kheiron
"Du hvad?..." spurgte han, men med et lille, skummelt smil på læben og et uro opvækkende glimt i øjet. Raleigh havde måske ændret sig, men det her var normal opførsel for ham. Selv overfor sine venner og bekendte, jagtede han altid svaghed som en ulv jagter kaniner. De fleste ville måske blive afskrækket af denne karakterbrist, men Kheiron havde heldigvis aldrig været så nem at skræmme. Hvilket Raleigh, inderst inde, var utroligt glad for.
((Deffi, that'd be cool, I'm totally for it >w<))
Kheiron snudde seg ikke for å
"Jeg..."
Han kremtet. Det var ikke nødvendig, stemmen hans var mye klarere denne gangen.
Han så ned mot bakken. Gliste. Raleigh så det ikke, men han burde høre den svake humringen som lød fra langt inne i buken på ham.
Og uten forvarsel snudde han seg mot Raleigh med et glis som så ut som det var tatt helt ut av kontekst. Hele hjorten lyste opp på en nærmest fryktingytende måte. Hadde noen utenforstående fulgt med på dem, hadde de vel trodd han skulle gå til angrep på vennen sin. Og hadde det ikke vært Raleigh det var snakk om, hadde Kheiron heller aldri gjort det. Den plutselige forandringen i Kheiron's sinnstemning kunne skremt hvem som helst, men Raleigh var slik selv. Han sa han likte utfordringer? Her har du en, tenkte Kheiron.
Så satte han av gårde bortover i en så voldsom fart at beina hans hadde problemer med å holde takten.
Raleigh ville følge etter, det var Kheiron sikker på.
Oh maybe it's not typos. I
-stalk stalk stalk-
Aha! Figured it out. It was trying to translate both language, but was mixing up some words. XD
It said that Raleigh said something about Terry cloth towels being happy, and I knew that must not be right. XDDDD
omfg that actually made me
@Mini: Og med et meget
-En smule fangeleg, hva'? Ja, hvorfor ikke! Tænkte han med et grumt smil mens han lynede gennem landskabet, hurtigere end nogensinde før.
Han var aktid hurtigere når han jagtede ting, og han havde stadig ikke fundet ud af hvorfor. Måske var der et lille rovdyr tabt i den hvide buk? Han vidste det ikke, og han var ligeglad. Lige nu skulle han bare fange Kheiron!
@Doe: Oh my god, that cracked me up XD Where'd it say that? XD
*Laugh at Doe's comment* I
I would love to join this RP, it made me really glad when I was asked. <3
I guess Illrose just can join whenever she wants, or should I wait a bit? :')
Join whenever you want! : D
What Chickenwhite
...that ninja
xD
Lol, okay. :') I have to eat
I have to eat dinner and such so I can't join right now, you guys can just continue the RP meanwhile, so will Illrose join soon. <3
Mystery comes running but
Midnightrose's project
Illrose lå på favorittstedet
Hun hørte hjorter som kalte på hverandre - stemmene deres lød forskjellige, alt ettersom hvilken maske de bar - og kalver som lekte, ropte og lo et sted inne blant trærne. Selv lå hun
helt stille, i alle fall helt til hun enset et velkjent nærvær. Kheiron. Var det noen som kunne få henne i humør, måtte det være ham. Hun kom seg langsomt på beina og hoppet stivt ned
fra liggeplassen sin. Flere sår og skrammer var synlige på kroppen hennes, skader som ennå ikke var leget etter de siste slosskampene. De fleste mot Gustiro, men hun hadde også
sloss mot noen hjorter hun ikke kjente til navnet på. Kanskje var de det enorme, blodrøde geviret hennes som fikk dem til å gå til angrep, kanskje de anså henne som en trussel.
Hun fnøs bak den beinete masken, før hun begynte å trave i retningen hun var sikker på at Kheiron befant seg, selv om retningen stadig endret seg, så han var tydeligvis i rask bevegelse.
Og han var ikke alene. Illrose gjenkjente det andre nærværet, men klarte ikke riktig å plassere det med det samme. Så dukket et glimt av hvitt opp i tankene hennes. Raleigh?
Det måtte være ham, den kritthvite hjorten hun ikke hadde sett på lenge. Illrose stoppet på en liten høyde i skogen, og ble stående å speide mellom de høyreiste trærne etter de
to andre hjortene.
Wow...don't expect any of my other posts to be this long...xD
Kheiron trengte ikke å snu
Han måtte smile for seg selv. Han hadde klart å vri seg unna Raleigh's spørsmål lekende lett. Bra! Han trengte ikke å plage ham mer, Raleigh kom til å fortelle før eller senere uansett. Forhåpentligvis.
Og mer skulle det ikke til før Kheiron mistet konsentrasjonen og nærmest kunne høre Raleigh puste ham i nakken. Kheiron sperret opp øynene og bet sammen tennene. Strekke beina lengre, raskere bevegelser... Ikke komme ut av rytmen. Han stønnet, musklene verket.
Ørene hans la seg bakover. Ikke flatt - hjorten var ikke sint, bare voldsomt konsentrert.
...så konsentrert at han ikke la merke til at noen holdt øye med dem.
I can't find it now. But
I love this character! ^_^
@Minemuuh and SnowSauria: Men
Illrose? Det lugtede i hvert fald som hende... Men det enorme, røde gevir var en ny ting og noget Raleigh ikke brød sige videre for.
Han gav et hurtigt ulve-fløjt after Kheiron og stoppede brat op, mens han betragtede Illrose fra sin plads blandt træerne.
@Nightshade and Gingernut: Raleigh could physically feel the sweatdrop next to his head as he saw the doe falling over into the water. "Are you alright?..." He asked unimpressedly, not even bending down to help her up or moving closer a single inch.
@Doe: Oh... my gawd XD What's that translator smoking? XD
@SelfAsylum: Oh, I hope he sees her too XD She's gonna slap him after a few seconds, if she has any sense in her TwT;;
Illrose hevet hodet,
Blikket var vendt i retningen lyden kom ifra, og snart fikk hun øye på dem; først et glimt av oransje, tett fulgt av blendende hvitt. Det bekreftet mistanken om at det var
Kheiron og Raleigh som befant seg der borte. Hun merket at Raleigh stoppet og hørte den skarpe plystrelyden. Han hadde fått øye på henne, så det ut til. Illrose smilte
svakt for seg selv, et smil som ikke rommet noen følelser, og som ikke nådde de hvite øynene. Så la hun i vei i avslappet skrittgange ned bakken, mot de andre to.
she raises up wet and
Midnightrose's project
Kheiron hørte en skarp
Raleigh hadde stoppet opp og tydeligvis fått øye på noe. Ting skjedde så fort at Kheiron ikke la merke til Illrose, men når pulsen hans nesten hadde sluttet å banke gjennom kroppen, så han henne. Hun var allerede på vei sluntrende bort til dem. Kheiron lyste opp med det samme, og uten å tenke seg om satte han opp farten igjen ytterligere og ventet ikke engang på Raleigh.
Kheiron var blitt ganske glad i Illrose. Hun beskyttet ham når det kom skumle hjorter i nærheten og lot seg aldri skremme. Han så vel på henne som en slags beskytter, samt også som en god venn som ikke syntes å blei lei av det evige maset hans og de tåpelige påfunnene hans.
@Snow: Da Raleigh så, at
Han kendte Illrose godt og var også ret glad for hende (Hun var "hans" første kvinde), men det gevir gjorde ham nervøs.
Han rystede på hovedet blidt.
-Nej, nu må jeg holde op... Tænkte han.
-Nok er det et stort gevir, men det er stadig Illrose. Min Illrose.
Han smilede til sig selv og satte farten op langsomt.
@Nightshade: And Raleigh smiled coldly at this small display of forest magic, as the doe got up. He gave her a small bow, but only a small one. It was hardly more than a nod of his head. "How do you do?..." He asked uninterestedly, already wondering where his interest from before, that easily-manipulated little puppet, went.
she looks at him and says: is
Midnightrose's project
Making Raleigh smile
"Nothing at all, my deer..." He said, moving closer.
"I meerly noticed that you're soaking wet." He said and gently nuzzled her, drying some of the water off of her.
she smiles: thanks: she says
Midnightrose's project
((Oh God am I still in this?
Turkey simply followed 'Mr. Ral's' heels like a small terrior dog, a bit close for comfort, but always eager to please, that same, silly smile plastered to his face, completly indifferent to what had just happened. His muzzle was raised to the heavens, distracted again.
After all, the clouds were simply beautiful today~